Maria Montessori

Maria Montessori

Maria Montessori ble født 31. august 1870 i Chiaravalle i Italia, som det eneste barnet i en middelklassefamilie. Da hun var 12 år flyttet familien til Roma. Der fikk Maria muligheten til en god utdanning som skulle forberede henne til en karriere som lærer. Det eneste akademiske yrket som sto åpent for kvinner i Italia den gangen.

I løpet av studiene ble hun mer og mer interessert i naturvitenskap, og ønsket om å utdanne seg til lege ble sterkere og sterkere. Etter hvert kom hun inn på medisinstudiene ved universitetet i Roma, og ble uteksaminert som Italias første kvinnelige lege.

I 1897 begynte hun som frivillig ved den psykiatriske klinikken ved Romas universitet. Der kom hun i kontakt med utviklingshemmede barn som ikke klarte seg verken på skolen eller hjemme. Maria Montessori så hvordan disse barna led når de ble innelåst og ikke fikk noen som helst stimuli. Hun var overbevist om at disse ikke var håpløse tilfeller, men at årsaken til deres oppførsel var at de var understimulert. Hun begynte å arbeide med dem på klinikken, og så etter hvert at anstrengelsene ga resultater.

Sønnen Mario ble født i 1898 og ble hennes eneste barn. Barnefaren var hennes kollega, Dr. Guiseppe Montesano. Familien Montesano motsatte seg ekteskap, barnet ble født i hemmelighet og overlatt til fosterforeldre på landsbygda. Maria besøkte ofte sønnen, men det var en stor sorg at hun ikke kunne erkjenne sin egen sønn. Det ble kanskje den viktigste årsaken til at hun skulle bruke livet sitt til å sette fokus på barndommens betydning.

«Barnet fødes med et iboende ønske om å erobre verden.»

Fra «The secret of Childhood»

Det er stengt for kommentarer.